Lageråa

Lageråa is a small river in Hedemark. It goes from Vang Almenning in Hamar, then to the border to Løten and ends at Ilseng in Stange, where it discharges into the Svartelva.

Map of Lager%C3%A5a, Hamar, Norway

Navnet Lageraaen

1550 Lageraaen, 1574 Laeraaen. I jordbok fra 1577 Lanngeråenn. 1594 Laueraaen. 1669 Lageraaen, 1723 Laggeraaen . 1775 Lageraa Rygh skriver: Gaarden er kaldet efter en Elv af samme Navn. . . . Grunde for at antage, at denne Elv opr. har havt et andet Navn. Er dette saa, kunde Overgangen til nuv. tænkes foregaaet saaledes, at man havde begyndt at kalde Elven med det ved flere Elve halvt som Fællesord brugte Navn LQgr og deraf senere havde dannet det sms. Navn Lagerá (jfr. inl. S 18)

Rygh har ingen sikker tolkning, men bygger på antagelser, men han har antagelig rett når han nevner navnet er opprinnelig Lagerá, for Gerhard Schønning nevner i sin reisebeskrivelse fra 1775; ” . . . en Aa kaldet Lageraa.”. Vi skal her være oppmerksom på at det er elva Rygh og Schønning omtaler når de nevner navnet i ubestemt form, og ikke gården som er skrevet i bestemt form allerede i 1550.

Navnetolkninger som bygger på topografiske særegenheter, bør ha sin basis i visse grunnleggende forutsetninger. Først og fremst gir inngående kjennskap til topografien i det område man behandler et stedsnavn visshet for etymologien ikke motsies av terrenget. Videre spiller kvaliteten av de kart man bruker – og derved deres målestokk – en avgjørende rolle når jeg skal danne meg et inntrykk ev en egns topografi. Ved tolkninger av stedsnavn der den isostatiske bevegelse gjør seg gjeldende – og dette angår ikke minst nedre deler av Lageråa – er det viktig å ha gode kunnskaper om og forståelse av de naturkrefter som bidrar til å omforme et landskap. For Lageråa sin del har elva de siste 4000 år forandret seg en del som et resultat av forskjellige ”naturprosesser”. Ryghs tolkning hviler ikke på slike forutsetninger. Det er innlysende at han ikke kjenner den egn han beskriver fra selvsyn. Det fremgår og hans mangel av forståelse av elvens stadige forandringer gjennom tidene. Det kan tenkes at Lageråa i løpet av de siste 4000-5000 år har forandret seg en del, som resultat av forskjellige naturprosesser, oppdemning eller tvert i mot utgraving av elveløpet, jordras, sedimentering osv., noe jeg kommer tilbake til. I Sverige er det en elv sør for Jönköping med utløp ved Laholm med navnet Lagan, Elof Hellquist skriver om Lagan: Lagan fsv. Lagha jfr. fno. Lagerá nu Laggeraaen innhållande fsv. lagher, ”vätska” fda *lagh gn. lQgr ”vann, sjø, elv. eng. lough, loch ”sjø, innsjø, vann, ”av avestisk dānu , opprinelig av ie. *pidskā ”vatten” Samme elvenavn, Lagan/Lagáin finner vi i Nord-Irland denne elva renner gjennom Belfast, og ut i Belfast Lough. Med tanke på norske vikinger som i 840 brukte denne elva som innfart til sitt oppholdssted i Linnduavhaill (Linn-Duachaill) er det nærliggende å tro at elven har sin opprinnelse i fra det nordiske språk. På Island er det en elv med navnet Lagarfljót, en elv som utvider seg som et langt smalt vann. Hellquist nevner dessuten at sjønavnet Vättern er av samme ordstamme. Er dette tilfelle er elvenavn som kommer av gn. lQgr (uttales låger) å være elver med stor vassføring, eller før har vært større, bredere eller har lett for å gå over sine bredder slik at det dannes fluviale avsetninger eller små vann. Dette stemmer både med Lageråa, Lagarfljót og Lågen i Gudbrandsdalen særlig ved Sel. Et godt døme på denne tydning er Lagan i Sverige som gikk over sine bredder og skapte store oversvømmelser ved et stort regnskyll, mellom 12-15 Juli 2004. En ytterligere bekreftelse på denne tydning får vi ved besiktelse av nabogården Opstad i 1727 heter det: ”jordarten er god, dog waadlendt” . Omtrent likelydende uttalelse kommer fra Fossum (Husmannsplass under Ingvoldstad, grenser til Lageraaen i sør): ”Elva, Lageråa, har ofte ødlagt mye jord både her og på gården Lageraaen”.